Neste nivå kommer helt sikkert
Fanget innrømmer jeg det: Jeg liker å gamble på datamaskinen. Ikke overdreven, men noen ganger i en halv time i en virtuell parallell verden synes jeg det er utrolig avslappende. Kanskje har det å gjøre med min uhemmet lekenhet, det betyr: Jeg liker å spille lidenskapelig. Og det stemmer. Enten brett-, kort- eller terningspill som blir tatt vare på ved bordet eller biljard og kicker, ikke fullt så siviliserte på puben. Jeg ville aldri dra på en pub hvor du bare sitter ved skranken og snakker. Eller drikke. Drikkespill er forresten en av få spillkategorier i tillegg til rollespill som jeg ikke kan vinne noe fra. Men tilbake til emnet: dataspill.
I 1973 fant jeg en gave på størrelse med en skoeske under juletreet. Det raslet ikke da det ristet, og jeg ble skuffet selv før jeg pakket ut. Det var klart det ikke var et annet Lego-sett og kan derfor ikke betraktes som en full gave til meg. Min skuffelse suste imidlertid raskt, da under innpakningspapiret kom det en fargerik boks som kom fram. Merkelige tegn var å se, mystiske, magiske og fremfor alt: elektriske. Det hele viste seg å være en av de første spillkonsollene, så å si, den overlegne stamfaren til Playstation, X-Box og Co. Min far koblet til konsollen med vår svart-hvite TV og miraklet tok sin gang.
Den rudimentære grafikken til et rektangulært spillfelt med en midtlinje og to korte, vertikale linjer til høyre og venstre dukket opp på skjermen. Dette var de to "tennisracketene" som kunne flyttes opp og ned med en knott. I starten av spillet kom en? Tennisball? i form av et lysende kvadratisk punkt i spillet, fra høyre til venstre? Åh, hva forteller jeg likevel? De eldre vet det uansett og de yngre tror meg nok ikke. I alle fall var jeg fascinert. I det minste til utenfor snøen hadde smeltet og jeg igjen kunne gjøre den enorme hagen vår usikker.
Det skulle gå seks år før jeg fikk min andre definerende erfaring innen dataspill. I 1979 var PC-er fremdeles en fjern utopi, men i det røykfylte bakrommet til den eneste brikkebutikken i landsbyen var fremtiden allerede ankommet. Der gamblet den halvsterke bygdeungdommen på mannshøye spilleautomater, arkadeklassikerne som? Donkey Kong? og? asteroider ?. For den høyeste høye poengsummen i måneden hoppet eieren hele 40 merker, så stedet var alltid fullsatt. Vinnerpremien har pent regularitet Martin K. (du vet allerede informert). Han hadde ALLTID penger å leke med, fordi han stjal bestemorens 5-merkers regninger, som hun gjemte mellom sidene i Bibelen hennes. Men det er en annen historie? Jeg vet bare at Martin senere sonet en lengre ungdomstraff for biltyveri. Så vær det, tidlig øving.
Så fulgte en lang avholdsfase som endte brått i 1996 da romkameraten min kjøpte den splitter nye Playstation. Plutselig var det hele over? Hopp og løp? og Desert Fox? Crash Bandicoot? hoppet gjennom stuen vår. Siden den gang hadde jeg den første PCen fra årtusenskiftet, jeg har testet noen gode og mange dårlige spill. Jeg har flere ryper på samvittigheten og også i førstepersons skyttere som "Counter-Strike?" I det minste ser jeg. Hvis jeg spiller noe i dag, er det vanligvis en anstendig flygesimulator eller et bilkjøringsspill som heter Asfalt 8 ?. Det mangler ikke en viss ironi, siden jeg verken har fly eller førerkort. Så stopp ved datamaskinen, er tryggere uansett.
Noen ganger til og med den beste forloveden av alle (hvem vet hvem jeg siterer her i det minste i tilnærmingen, skriv den gjerne i kommentarene, dette gir bonuspoeng på neste nivå) og jeg sammen noe på PC-en. Ja, det fungerer. Vi liker begge de såkalte "skjulte objektspillene", der du må løse mange gåter og søke bilder, eller et ord-finne spill kalt? Bookworm ?. Hvis du synes det ikke er gøy sammen, kan du prøve det som et par.
Jeg kom til dette emnet her om dagen, da jeg så over skulderen til en ti år gammel gutt i T-banen. På skjermbildet for smarttelefonen løp en ødeleggende utseende med et gigantisk sverd gjennom en like ødeleggende, ødelagt by, og halshugget zombier hvert sekund (før de døde selv halshugget?). Jeg ble overrasket over at det ikke strømmet noe blod ut av enheten. Jeg måtte tenke på 1973 og mitt jule mirakel i svart-hvitt 2D grafikk og var glad disse zombiene hadde passert meg og min barndom. Og faktisk ville jeg skrive noe om farene ved dataspill og gi tips, og? Hva skjer? Jeg tar nå en runde i min nyervervede Jaguar. Virtuelt, selvfølgelig.
